Att det går ann å vent så mye på en så liten kropp. I løpet av dette døgnet kjem den nye turkompisen vårres til verden. Når han berre vil gi slepp på mora si.
Ja det er en merkelig følelse at tida har gått så snart. Det er ikke lange sia e kom heim med Johan fra sykehuset og nu e det hannes tur t å kom heim med sinn lirsjmann og turkompis.
Tenk kor mange tura i skogen og å kor mange fiska vi skal få i årenes løp. Ja kan ei vordende bestemor gled seg glugg forderva berre med tankan.
Men du verden timan kor sakte de går....
Bilde er av Johan da han var ca 10 år, og hadde alerede 6 år bak seg som heilflelst militær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar