Et spøkelse på mitt kjøkken??

I dag hadde vi besøk av våre tre små barnebarn. Den eldste på litt over to år ville ikke gå inn aleine på kjøkkenet eller vaskerommet i dag. Han stod bare i kjøkkendøra og pekte på lekene som lå på gulvet og ba oss hente dem til ham.
Vår sønn kom ned fra loftet med noen småtteri han hadde hentet , deriblant et bilde av seg selv da han var ca 1 år. Vår toåring ble spurt om han viste hvem som var på bildet hvorpå han sa "Det er oldemor sitt bilde". Vi spurte flere ganger men toåringen holdt fast på at det var oldemor sitt bilde. Det stemte også hans oldemor fikk det i julegave jula 1982.
Vi hadde heller ikke snakket noe om oldemor, hun ble bare kalt mor.

Fjelltur med Birk.

Ja så har det vært søndag med ny hyttetur på Birk og meg. I dag har vi gådd veian etter ei gaupe. De starta helt nede ved første brua når vi gikk nordover Ennan og helt til krysset til Langvannet og Vallvannet. Det var godt å gå og skiene mine var i dag også helt perfekt smurt. Med smurning fra i fjor.
Vi fikk litt av ett gåan fra krysset til Vallvann. Selv om jeg gikk på ski gikk jeg til knærne i snø. Endelig oppe på hytta var det såmye snø på taket at pipa var borte. Jeg fikk måkt av halve taket på begge sidene. Så nu sitter jeg her på sofaen helt maroder og krampe i beina.
Ja livet er godt på en godværsdag.

Skitur.

Jeg er ikke akkuret den mest ivrige bloggeren av oss, men her er jeg igjen. I dag har Birk og jeg fått årets første skitur. For første gang på lenge var skiene mine helt perfekt. Jeg har smørefrie ski, som ble smurt i fjor og i dag var det klaff med smurninga og været.
Vi har ett utrolig dyreliv oppe i Bjønndalen. På de tre første kilometerene så jeg spor etter elg, rev, hare og røyskatt, men ingen gaupe som det er telling på nå.
Birk er utrolig flink å ha med seg på ski. Han er ikke dom heller så stor og tung han er så forsvant han gjennom snøen rett som det. Glupingen oppdaget at skiene mine ikke forsvant helt ned i snøen så han begynte å stå på dem når vi gikk.
Du verden så godt det er å kjenne at kroppen begynner å komme seg i sving igjen sjøl om jeg er stiv og støl etter turen.