Heimlaga konfekt og mareritt.

Ettersom jeg ikke tåler melk fant jeg ut at jeg skulle lage min egen julekonfekt. Jeg kjøpte inn melkefri sjokolade, god marsipan, mandler og tørka aprikos. Det ble mye godt av det og det stod fuldt bortover benken i kjøkkenet da jeg var ferdig. Ja det ble nokk en anseelig mengde kalorier også må jeg nokk ha tenkt.
Da natta kom og søvnen med den kom dukket drømmene opp og marerittet med dem. Jo jeg drømte jeg var blitt fotografert sammen med mange andre. Da jeg fikk se bildet stod jeg i bakgrunnen med bare ett laken rundt midjen og med bar overkropp. Ja jeg var virkelig skuffet og lei meg for at ingen hadde fortalt meg før at jeg var så himla kjukk. Jag var så kjukk at jeg ikke fikk på meg klær og måtte bare bruke laken rundt meg.
Så herved er det sagt blir jeg sånn ca 180 kg så si i fra til meg.

Besøk heimanfra.

For et par uker siden kom mine eiegode gamle foreldre og skulle ligge over. Tidlig neste morran står mamma opp og setter på kaffen. Hun har et lite skrin proppfult med medisin til dem begge. Tjopp, tjopp, tjopp der hadde mamma spist sin medisin. Etter ei lita stund kommer pappa på kjøkkenet og lurer på om mamma her tabelettene hans. Mamma tømmer dem på bordet til pappa. Jeg ser på dem "mamma" sier jer "Dette er Thyroxinen din" Jamenn jeg har spist en hvit sier mamma. Pappa spiser to tabeletter og strekker seg etter den hvite lille. "Pappa " sier jeg "dette er Thyroxinen til mamma" "du skjønner hun tok feil så hun spiste din lille hvite" "DEN FOR PROSTATAEN" sa pappa. Jett om vi fikk oss en god latter.

Ja mangt og meget har skjedd....

Det er vel omenttrent 100 år siden jeg har skrevet på bloggen. Så plutselig på fjæsboka
mi at e hadde blogg..
Ja så har jeg vært i Tromsø og holdt foredrag om Liv, Latter og Lønnsomhet. Det gikk ganske bra. Jeg trodde det skulle komme 16-18 stk der satt det 45 stk. Hendern var svett og stemmen skjelven men heim kom e me.
Nu er det skolearbeid og julevasking. Arnfinn vaska rundt de to innerste gangene i dag. Han påstår at e svinga partipiska i morges før e for på jobb. Ellers så e vi ganske så lykkelig for tida. Guri og johan skal ha hvær sin liten i sommer med bare 14 dager mellomrom. Ja kan vel rikdommen bli større.
Her blir det vel å sette opp hagegjerde igjen. Må vel lage den juletreskogen jeg har tenkt på lenge får få den i marka til sommeren. Vi må få oss ordentlig julenisseskog...

Familines linselus???

Ja så kom e på radioen i morges på NRK Nordland si morrasending kl 6.50. Mamma ringte og kvittra"nu e du på radioen". E trøtt som en dupp..hæææ ka du sei??? "Du e på radioen" "Å du skal i himmelens navn sei me kar du e hen??" "Kor e e hen??" "Mamma klokka e ti på sju, kor e di aller fleste da?? heime i senga!"
Innslaget var om prosjektet "Liv, Latter og Lønnsomhet" og i dag hadde jeg første bestilling på kurs... Uæææ tørr e dette???
Heidi sa veldig mange snakka om kurset og gjerne vil kom på det...Artig....

Blafina...

Så har e også vært på radio og e på NRK sin nettavis her :http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6739421 - 20.08.2009
Ja sånn kan det gå når man e så urtulig fantastisk heldig å få ett stipend fra Fauna på Fauske. Nu blir det alvår av kurset som e hold på å lag. "Liv, Latter og Lønnsomhet" Det må til i arbeidslivet. Bevist bruk av humor og ka det gjør med oss som medmenneska og arbeidskamerata..

Markens grøde.

Vi har vært en tur i Kjerringøya og der er det ett lite gårdsbakeri som jeg anbefaler alle å besøke. De selger økologisk brød som er stekt i steinovn og det ganske billig også. Bildet er fra ei sandstrand 6 km nord for Kjerringøy sentrum. Her bada ungene og vi mest jeg plukka skjell lik dem på Rørstad. Det var kjempe langgrundt og fantastisk. Ja lenger trenger en ikke å dra for å få litt sydlansk stemning.

Vi hadde med oss venner fra Kongsberg Vali, Merjam og deres sønn Armand så var Merjams bror Meti og hans barn Phikip og Sara Emilia med oss.

Hit skal vi flere ganger.

Lofoten

To nydelige dager i Lofoten! vi skulle egentlig en ralltur til Sverge men ettersom det er lenge sia vi har sett Nicolai fant vi ut at da skulle vi heller dra til Loforen og Leknes. Ja egentlig skjønner jeg ikke hvorfor vi drar langt bort når Lofoten er bare 5 timer borte. Vi har fylt hodet med fantastiske bilder og gode opplevelser. Maten var dyr men god. Skjønner godt at turistene vegrer seg til å komme til Norge. Det blir Lofoten til neste år også.

Beredskapshjem.

Helle-katrin har døpt heimen vårres om til beredskapshjem.hun har vært her i natt da Lena og Tor-Gunnar ble druket ut i går. Så har Lars-Jøran vært her i 2 uker. Emma i 3 dager. men er det ikke slik at det vi kiie får sjøl karer vi til oss...

Dør til dør aksjon.

I dag har vi vært på besøk på Blåbrygga en tur. Vi hadde med 4 gamle dører med karm og 3 gamle dører uten karm. Så nu får Gro og Fredrik et par dører å lag sofa av og de får ellers 5 dører å dele på. Det er litt av en jobb de har gjort der alerede. Nu begynner det å hjelpe på når nordavinden står mot veggen, litt isolasjon og ny bordkledning ggjør underverker. Det flotteste der er nå den nydelige utsikten mot Innergarn og ut fjorden. Vi må tilbake men da skal det være litt bedre være ute også. Takk for titten og middagen vi fikk der.

Første sommertur.

Juhu første sommerfjelltur er tatt. Vi gikk i 5,5 timer i deg. Opp på Setså og opp på Reinfjell 2 timer tok den turen. Milijoner av klegg sså det ble å spise i full fart for så å komme seg i gåinga igjen. Vi var Lars-Jøran, Jarle, Stine, Merja og jeg. Bak reinfjell var det helt gult av blomster tiriltunge tror jeg de heter. Fantastisk. Vi gikk nesten opp på Raufjellet men måtte gi oss på grunn av all kleggen. Men du verden for en fantastisk tur. Stor honør til de to minste på 10 og 11 som gikk som noen helter. Det er bare å venne dem på fjellet så blir de kanskje med senere også.

Utrivelig opplevelse.

I dag opplevde jeg noe jeg håper jeg skal slippe å oppleve noen gang igjen senere. Vi var en tur på Rognan og kom fra gågata og skulle til bilen bak Sparebenken. Vi gik forbi en liten gutt i 5 års alderen som stod ved sykkelen sin. Gutten så ut til å komme fra et afrikansk land. En eldre stor mann kom bort til gutten og sa noe gutten svarte mennen hvorpå mannen sa "Vet ikke du at du aldri skal snakke til hvite mennesker" Gutten så redd ut. Dette skjedde så fort. Jeg stoppet og spurte mannen om han var ekkel med gutten. Jeg fikk det blikket fra mannen så skynte han seg derifra.

Familie igjen!

Endelig kom lille David, Hossein og Parisa fikk en gutt den 21 og Daniel en liten bror som ser omentrent likedan ut. Myk deilig mørk og vakker. Så nå er vi blitt reservebesteforeldre til enda en gutt. Er vi ikke heldige de ungene vi ikke får selv ja det fikser vi på en annen måte med å "kare" dem til oss og vips så er vi fler.

Metoden er sterkt å anbefale for andre, finn dere en flyktning og fritt for ham så følger dere ham eller henne opp og vips så har dere plutselig en ekstra familie som blir der livet ut som en annen hjemmelaget familie. Samtidig som vi alle har det koselig sammen lærer vi endel av hverandre.

Ja ja det er nå den oppskriften vi har brukt. men så var vi utrolig heldig med råvarene da vi gikk til invisteringen av ekstrafamilien vår.

Litt tidlig?

Sei me når en unge ikke er fult 3 mnd gammel og strekk arman for å vise kor stor han e, e ikke det litt for tidlig å gjør det?
Syns ikke det e lenge sia mine egne unga lært det :)))

Meir familie.

Endelig kom jeg meg til Asker på besøk til Hossein, Parisa og Daniel. Daniel er bare 19 mnd og han kjente meg igjen da jeg kom. Han kaller meg bestemor sies det(ikke at jeg forstår alt han sierÆ). Han skravler i ettt sett på både norsk, tyrkisk og persisk. En liten språkmektig krabat. Blid og god hele dagen er han også.
I dag har jeg skuret altandekke og skal få ferdig neste i morgen før jeg drar på onsdag morgen.
Dagene flyr for fort når jeg er her men det er bare å ta seg en ny tur,

Familie.

I dag har jeg vært med mamma, pappa og Odd i Vassvika i Korgen i begravelse. Et søskenbarn til mamma valgte å forlate livet. Det er synd at det er bare i slike anledninger vi møtes.
Jeg fikk hilse på slekt som jeg bare så vidt har hørt om og vi fikk utveksle adresser. Det rare med slekt er at selv om vi ikke kjenner hverandre og knapt nokk har hørt om hverandre så er de usynlige båndene der.
Men nå skal jeg legge meg med beina høyt for det tar på å kjøre bil i 6,5 timer.

Så er dåpen over og Nicolai har fått sitt navn. Er det fest så hører utskjitinga også til, med skifte fra topp til tå. 6 uker og 6300gr så før han er 3 mnd er han vel 8 kg. Som faren så sønnen. Mat mat mat...
Dåpen var koselig jeg for mindel satt bare og lo i kjerka. 9 unger ble døpt og det var som en hel flokk med stormåseunger. Vræl vræl vræl.... Ja så lenge det ikke er mine unger lener jeg meg bare tilbake og ser på det hele med stor ro og beundring til alle som har sitt å styre med. Godt å være i låneperioden i livet. Gleder meg bare til Nicolai blir så stor at vi kan begynne å gå turer i skogen å lage bål.

Så var påska over.

Vi hadde måneskinn en kveld i påska. Kan det bli finere. Ellers ble det ikke særlig gjort annet enn å sage ned noen trær som kommer i veien for kveldssola, spise å lese. Selv gubben leste alle bøkene i "Teppefall".
I år var det den roligste påska vi har hatt siden vi fikk hytta ved Langvann. Ei svigerinne m fam var innom et par ganger ellers var det helt stille. En dag så jeg to skiløpere. Men så var snøen pille råtten og det var vanskelig å gå på ski.
Nå er det bare å komme seg i trimminga igjen med håp om at jeg skal komme meg i bunaden til barnedåpen i mai.

Sommertid!

Endelig sommertid! Men så var det det å stille klokka rett veien. Joda jeg vet den skal stilles mot sommeren både vår og høst. Men gjøre det i praksis ja det er noe annet. Så i morges våkna jeg gørrtidlig, trodde jeg. Jeg tromplå for jeg skull ikke stå opp så tidlig men kl 6.15 giddet jeg ikke ligge lenger. Ups da var klokk 8.15. Kanskje vi begynner å stå opp i normal tid nå. Så nå er det å finne alle klokkene å stille dem "rett vei" mot sommeren.

Turkompisen !!!

Endelig kom den nye turkompisen vår. En liten kopi av vår sønn. Akkurat lik nese og ører, 3900 gram og 53 cm lang. Ferdig med 80 tallssveis, hockeysveis!
Tenk at ett lite nurk kan snu en verden slik på hode som han har gjort alerede. mitt hjerte svulmer av glede og fryd.
I morgen blir det Bodøtur med pakker, fotoapperat og godt humør.
Jeg er så hoppenes glad for at de bor såpass nert at vi kommer til å sa dem alle ofte.

Turkompis i vente.

Att det går ann å vent så mye på en så liten kropp. I løpet av dette døgnet kjem den nye turkompisen vårres til verden. Når han berre vil gi slepp på mora si.
Ja det er en merkelig følelse at tida har gått så snart. Det er ikke lange sia e kom heim med Johan fra sykehuset og nu e det hannes tur t å kom heim med sinn lirsjmann og turkompis.
Tenk kor mange tura i skogen og å kor mange fiska vi skal få i årenes løp. Ja kan ei vordende bestemor gled seg glugg forderva berre med tankan.
Men du verden timan kor sakte de går....
Bilde er av Johan da han var ca 10 år, og hadde alerede 6 år bak seg som heilflelst militær.

Det er om å våkte sin tunge.

Snart er det påske og hytta skal fylles med folk. Guri lurte på hvordan det skulle bli når hun, Roger og Emma skulle være på hytta og Johan m fam også skulle opp dit. Jeg sa de med de største ungene fikk ligge på hemsen. Vips hadde Guri løst problemet. Hun og Roger hadde ikke de eldste ungene.
Men ta ikke den vi har soverom og det er vårt.

Bursdag og fotoapperat.

Ja så har det skjedd for meg også. Jeg er blitt 50 år og snart blir jeg også bestemor. Jeg fikk en god del penger til bursdagen så nå har jeg kjøpt digitalt speilreflekskamera. Det er en stor forskjell på bildene. Se bare på disse blomstene jeg fikk. Gleder meg bare til det blir vær til å være ute og ta bilder. I dag snørekjørte jeg med Ask og Birk. Himmel og hav det går fort når de springer alt de kan. Vi skulle over veien og hente posten hundene avsted i 100, jeg falt og fikk skiene fast i ett trinn under postkassene så blir det ikke bedre i høyre kne/legg må jeg vel ha meg en tur i røngten.

Damer på vift?

Jeg arbeider i bedrifthelsetjenesten og fredag var vi to damer som skulle til Ørnes for landbrukets HMS å ha noen helsekontroller. Min makker hadde bestilt to hotellrom som vi skulle bruke som kontor. Vi kom til Ørnes samtidig som nordgående hurtigrute la til kaia. Vel framme på hotellet gikk vi til skranken med våre kofferter og bagger med alt utstyret vårt og spurte etter rommene. Hvorpå han i skranken så lenge på oss og spurte "Hva skal dere gjøre?". Min makker svarte uten å tenke mer over det at vi var fra landbrukets HMS og skulle ha noen helsekontroller.
Ja hva gjør nå to voksne damer som kommer samtidig med hurtigrutaog ønsker seg hver sitt rom bare for dagtid?
Den første som kom til helsekontroll var i hvertfall i hundre. Det var ikke vanlig kost for ham å komme på hotellrommet til to fremmede damer.

Takk til januar.

Månedens siste dag har virkelig gitt en nydelig himmel i minne Her ut gjennom fjorden mot Bodø og over Rognan og Vik. I dag var vi en tur på hytta. Arnfinn fikk endelig i orden skuteren så nå fikk Ask og Birk trent litt kondis. Vi skal ikke klage på den. De har god fart på seg. På hytta var det ute 3,5 varmegrader mens inne i hytta var det hele 3,7 minusgrader. Så kom ikke å si at hytta ikke er godt isolert. Ellers har det vært ordentlig vinter med flere uker med østavind og bitende kaldt. Tenk det om et par måneder kommer våren. Juhu....

Husånden kom i dag til meg.

I dag morges kom ånden over meg. Det var husmorånden og da var det bare å kaste seg rundt før den dro sin vei. Bildet er Emma 3 år som holder på å vaske på kjøkkenet.
Før Arnfinn hadde fått røkt sin første røyk og slurpa i seg den første kaffekoppen hadde jeg tatt av senga, tømt ovnen for aske støvsuga og satt på en maskin med klær. Jeg har baka rundstykker, rydda og gjort reint på datarommet og badet og vaska enda mere klær samt hengt opp noen bilder.
Arnfinn fikk dårlig samvittighet over at han ikke gjorde noe så han gikk og fikk fiksa giret på skuteren slik at reversen virker.
Merk dere det alle som leser denne bloggen at det var i januar i år ånden kom over meg og mitt hus.
Men nå ved mørkets frambrudd er den dratt sin vei. Nå er det bare den store matta igjen som henger ute på altanen til tørk etter at den har blitt vasket den også.

Sola kommer.

Birk har oppdaget naturfilmene på tv. Han er helt med når det er om dyr som dekker hele skjermen. I går fikk han med seg ett program om elgen. Helt til Ask syns det begynte å bli kjedelig. Da får Birk gjennomgå. Det er sant som sies at hunden blir lik sin eier. Johan elsker å terge å erte seg og slik er Ask også. Han kan stille seg helt inntil øret til Birk og bjeffe flere ganger reagerer ikke Birk hopper Ask til og biter ham i et ene bakbeinet. Ja ja søskenkjerlighet.
I dag var Ask, Birk, Guri, den store snowraseren, skiene mine og jeg en tur på hytta. Det er hardt å gå så stykkevis på det bratteste kunne jeg ta skiene av meg å gå. Bjønndalen er seig for ett slit å komme seg opp de første gangene men så er det gjort og det er rart med det jo lengere utover året det går jo kortere blir den dalen. Endelig kommer lyset tilbake og vi kan se sola i de øverste toppene. Jeg er akkurat som en flue når sola begynner å skinne på meg kvikner jeg til liv igjen. Men det er ganske mørkt kl 15.45.
Hytta hadde det bare bra den. Det er ikke mye snø på fjellet tipper 50-60 cm.

To søte småbarn.

Ja så har vi to hundet i huset. Trine til Johan er ganske allergisk så de kan ikke ha Ask lenger. Han er nå her på Setså inntil videre. Det går greit men vi må lære oss til å være mer bestemt med dem. Godt vi har en stor hundegård ca 25 m2. Vi får vel ta frem pulken å lære dem å trekke den slik at de kan være til hjelp når vi skal på fjell.

Svimsa.

Så var den herlige juletid over mad alt for mye mat.
Mandag startet jeg på jobb igjen. Det var ett himla snøvær og etter 15 minutters kosting og skraping var bilen klar for veien. Vindusviskerene gikk for fult og det samme gjorde varmapperatet for å få duggen av vinduene.
Da skjedde detmidt i Sanneseth stigninga sviktet vindusviskerene begge to. Vinduet ble tettere og tettere av snå så på Tuva var det å stoppe for å få ren rute. Neste stopp var busskuret på Leivset. Der stod Martin fysioterapeuten og ventet på bussen. Han hjalp meg med vindusviskeren jag sa hade og kjørte videre.
Spjoing da jeg kom på kontoret kom jeg på åååååå Martin kunne jo ha fått sitte på han har kontor i samme gang som jeg arbeider.
Neste morgen stod Martin igjen og ventet på bussen, da stoppet jeg å tok ham på. jeg måtte spørre ham om han trodde jeg var steike tullete og helt dement ettersom jeg kjørte i fra ham i går.
Ja ja slik går dagene her.

Birk og Ask.

Rattata og bror hans er ikke som andre vanlige hunder.
Ask har kosedyr hjemme i Bodø og når han er på Setså og savner bamsen sin er ørene til Birk eller "Rattata" gode å ha. Birk er enda mye hvalp og vet ikke helt hvor beina og hodet er i forhold til resten av kroppen. Så han er ett syn når han skal rulle rundt på gulvet. Det er bein over alt. Ask er den kjappe og smidige men ikke fult så glad i å trekke når jeg skal snørekjøre med dem.
I går kveld når rakettene skulle sendes opp tenkte vi at det er best å ha dem med så de ser hva som skjer. Jo da våknet jegeren i dem begge to. De skulle forsøke å fange rakettene hoppa og spratt. Jeg så for meg hunden i Peter Pan da han fikk Tingelingstøv over seg. Smellene er de ikke redde Birk har vært med på skyting på Ennan mens Ask er ofte på skytebanen med Johan.