Jul og juletre.

Å hente juletre er ett teamarbeid mener gubben. Hos oss fåregår det på følgende vis. Vi tar bilen og hengeren og kjører til Grytvikmosletta. Ettersom Mesta har stengr avkjørselen vi brukte der blir jeg og saga satt av og kallen kjører videre til nermeste parkeringsplass. Så står jeg der med den himla bratt li å skal gå oppover. I år var det heldigvis lite snø og mye tråkk etter elgen så jeg hadda ferdig veg ett stykke.
Når svetten siler og jeg peser på det meste ringer kallen som sitter i bilen med varmapperat, radio og ellers alle bekvemmeligheter pluss en kikkert. Jo da ringer han og kan fortelle meg hvor i lia det fineste treet står. Så min plan i år var å komme meg i saginga før han fikk dradd fram kikkerten og somma seg til å ringe meg. Det er ikke det at han ringer men jeg er litt redd for å miste mobilen så den blir omhyggelig lagt i en lomme med glidelås under en genser og en ytterjakke så å finne den er bare ett kunststykke. Da jeg slepte med meg 4 juletrær pluss noen einer som svigermor skulle ha tenkte jeg på afrikanske kvinnene som bar sand og stein på hodet for å tette ei demning. Gubbene satt og hadde en svært krevende og viktig jobb, de sydde sekkene sammen med nål og tråd når de var fylt.
Når grantrærne, einene , saga og jeg er nede på veien kommer så den staute sjåfør og henter alt sammen.