I et par dager har jeg vært innom diversje butikker og spurt etter blod. Jeg tenkte å lage pannekaker til Maja og hennes hus.
Betjeningen i de ulike butikkene ser på meg som om jeg skulle komme direkte fra Stiklestad for rundt 1000 år siden.
Først stirrer de bare på meg med store kulerunde øyner og lurer på om de hørte rett. Blod???
Var det Blod du sa? Så begynner de å småle og se seg rundt var det flere som hørte hva denne merkelige kunden spurte om.
Forsiktig kommer det hva bruker du blod til. De så vel for seg at jeg skulle blote eller noe i den duren ettersom det nermer seg vintersolverv.
Pannekaker!
Du har nå ikke blod i pannekakerøra? Nei blod, vann, mel, nellik, salt og sukker. Det er kjempegodt sier jeg, men har dere ikke litt blod.
Nei det blir vist ikke blodpannekaker på verken Maja eller noen andre.
Hun er vist ikke så lei seg men når hun har lite blod selv må hun spise jernholdig mat.
Ja ja hun får klare seg med krøkkebærsafta så lenge.
Men en ting er sikkert jeg blir ikke betraktet som en viking og en fra villmarka når jeg kommer hjem og spør etter blod på Coopen på Fauske.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Takk for besøket kjæreste tante og onkel! Blodpannekaker eller ikke, det var veldig veldig koselig å ha dere her ei stund! Brage går med pengene han fikk fra dere i lommen, og er kry som en hane.
Ja vi kan det nestegang vi møter ham tar det ikke flere dager før han tør å prate med oss. Han er kjøpt og betalt!
Hei "Tante Gunn",
jeg har kjent Maja leenge nå, og da jeg leste om blodpannekakene dine, kom jeg til å tenke på da vi gikk på gymnaset og Maja bodde på hybel. For da jeg fant for oss 18-åringer rare ting i kjøkkenskepene til Maja, svarte hun alltid: "har fått de hos ho tante Gunn"! Og det var jo ikke rare ting, men matnyttige ting!
Hilsen Lisa
Legg inn en kommentar